Er barnet ditt urolig og har konsentrasjonsvansker? Kanskje svaret ligger i ernæringen. Ideelt sett bør man ha en variert kost med alle næringsstoffene. Det har vært mye fokus på fett og karbohydrater i den senere tid, men kroppen vår trenger både fett og karbohydrater.
Er barnet ditt urolig og har konsentrasjonsvansker? Kanskje svaret ligger i ernæringen. Ideelt sett bør man ha en variert kost med alle næringsstoffene. Det har vært mye fokus på fett og karbohydrater i den senere tid, men kroppen vår trenger både fett og karbohydrater.
De gode fettsyrene i fisk er spesielt viktig for å forebygge/redusere konsentrasjonsvansker og urolighet. Men et punkt som kanskje ikke alle tenker så mye på er tilstedeværelsen av en lang rekke tilsetningsstoffer i maten vår. Før noen trekker forhastede konklusjoner vil det være riktig å påpeke at de aller fleste såkalte e-stoffene er helt ufarlige og viktig for matvareindustrien. Det er mange omstridte e-stoffer i maten og nyere studier tyder på at enkelte av tilsetningsstoffene i maten har uheldige effekter på helsen vår.
Seksjonsleder i Mattilsynet, Atle Wold uttalte nylig til Bergens Tidendes nettutgave at endel e-stoffer kan ha uheldig effekt på personer med overfølsomhet. Det er påvist allergiske reaksjoner på mange av de vanlige tilsetnings- og konserveringsmidlene som finnes i maten vår og barn er spesielt utsatt for å utvikle allergier. Mange forskere tror også at det kan være sammenheng med økt hyperaktivitet, kreft, multippel sklerose og andre sykdommer/plager.
Forskningen på e-stoffenes virkninger er forholdsvis ny og i forskerkretser er det mange som mener at man bør handle etter «føre var» prinsippet og redusere bruken til et minimum. Senest 16 januar 2011 var det en artikkel som omhandlet temaet. Et nytt EU-regulativ som omhandler tilsetningsstoffer blir innført i Norge sommeren 2011 og der blir produsentene pålagt å merke produkter med azofargestoffer med advarselen: Kan ha negativ effekt på barns adferd og konsentrasjon.
Dette gjelder E102, E104, E110, E122, E124 og E129.
E 102:finnes i iskrem, tyggis, lakris, pulverprodukter m.m.
E 104: likører, tannkrem, kakepynt m.m.
E 110: kaviar, lodderogn, syltetøy, legemidler…
E 122: marsipan, godteri, drinkmikser, syltetøy m.m.
E 124: kaviar, salami, dressinger m.m.
E 129: kakemiks, cocktailblanding m.m.
Søtstoffer er også mye omdiskutert og da spesielt Aspartam (E 951) som finnes i en rekke light produkter. Sukkerfri tyggis, lettbrus og kosttilskudd er ofte tilsatt dette søtstoffet. Personer med Føllings sykdom og barn under 3 år frarådes å bruke aspartamprodukter. Har blitt koblet opp mot kreft, multippel sklerose, migrene og lavt serotonin-nivå, men dette er ikke beviselige sideeffekter.
På grunn av enzymene i stoffet som er vanlig i hjernen mistenker man også at det kan gi en ubalanse i nivåene og økt fare for hyperaktivitet. Det finnes også en rekke andre e-stoffer som er allergifremkallende og heller ikke bør gis til personer med overfølsomhet og hyperaktivitet.