Barneuniverset.no
De destruktive barna som slår, biter og sparker andre barn, som ikke får venner har det muligens innerst inne ganske problematisk. Kan tverrfaglig samarbeid i det offentlige hjelpeapparatet hjelpe dem til å få en mer sosial hverdag?
Noen barn er ikke så sosiale som andre barn. De er mer innadvendte. De er positive og glade barn. Noen barn er ikke glade og de viser ikke den spontane glede som vi voksne forventer å se av barn fra barn i alderen 1-12 år.
Hva er det som kan bekymre oss i deres atferd?
De slår, spytter, biter og sparker andre barn og har et språk som er veldig negativt for ndre barn å høre på. Hva er det som kan plage disse barna? De kan ha opplevd samlivsbrudd hjemme eller det kan være reaksjoner på sorg eller død i nære relasjoner.
Hvordan kan tverrfaglig samarbeid hjelpe disse barna til å fortelle eller uttrykke hva som plager dem?
Å jobbe med foreldrene og snakke om hva som skjer i hverdagen hjemme eller i nærmiljøet, mener jeg er viktig for å kunne se et mønster og helhet i barnets atferd. Da er det mulig å kunne finne en årsak eller flere årsak til den destruktive atferden hos barnet.
Hvem bør kunne samarbeide tidlig i forhold til barnet for å kunne forebygge videreutvikling av denne destruktive atferden hos barnet?
Jeg tenker det er barnehagen, foreldre, besteforeldre, nære venner, barneverntjenesten og helsestasjonene. Da kan man få et helhetsinntrykk av atferden til barnet og kansje finne noen naturlige årsaker til den negative væremåten hos barnet. Kansje det er nok til å kunne hjelpe barnet? Videre ser jeg at det er mulig å samarbeide med barneleger ved helsestasjonene, som har kontroller for alle barn i Norge, og kan enda tidligere oppdage en fysisk eller muligens psykisk skjevutvikling hos små barn om legen får tidlig en henvendelse fra barnehagen om det eller fra foreldrene selv.
Om dette ikke er mulig, hva er det barnehagen kan gjøre for barnet hver dag? Jo en alenestund sammen med barnet en halv time kan være med å etablere tillit og en nær relasjon til barnet, som kan være med å få barnet til å fortelle om de små og triste ting.
Jeg tenker det er viktig i barnehagene å ikke undervurdere de små øyeblikk med kontakt med barna og bygge videre på latter og smil. Det kan bygge en sterkere personlighet hos disse destruktive barna, og gi kos i leken. Om responsen blir et slag eller spark, så tenker jeg å se bak fasaden hos barnet og tenke at det er et forsvar mot ett eller annet. Kansje er det et uttrykk for mangel på oppmerksomhet og kos og når man gir det til barnet, så er første reaksjon å skyve den voksne unna seg. Prøv flere ganger og kansje barnet roer seg ned og kan begynne å like å få litt kos.
